Jaja så er det vel bare og starte da hvis det er slik man lager en blogg, det står jo så her på siden så..
Jeg sitter nå våken alt for tidlig på morgenen, ikke engang babyen min er våken og det er to grunner til det...
Jeg mistet moren min 9 april 2013, hun tok livet sitt... det stygge ordet selvMORD!
Jeg tenker på alt hun må ha tenkt og ikke tenkt når hun gjorde det, jeg lurer på hvordan et menneske kan ta sitt eget liv...
Eller mennesker forstår jeg gjør det for de har det vondt men MIN MAMMA skulle jo ikke gjøre dette, hun hadde jo oss, kjernefamilien som bryr seg om hverandre og vet om hverandres problemer.
Dette skal jo ikke skje oss dette vel???
Sannheten er at det kan skje hvem som helst familie, uansett hvor åpen man er eller hvor godt man tror man kjenner hverandre...
Jeg vender stadig tilbake i tankene der hun gjorde det, mamma elsket sjøen men var livredd for vannet, hun badet helst med flytevest når ingen andre enn oss så henne.. litt flaut var det nok :)
For henne var drukning den sikre død, det var også den måten hennes mor valgte for snart syv år siden.
Voksne damer begge to, bestemor ble 79 år gammel og mamma ble 55 år...
Åhhh, der våknet babyen min også, verdens herligste skjønneste skapning som bare var syv uker når mamma døde. nå er hun snart 5 mnd :) Mitt vidunderlige vesen som har som største bekymring at melken kommer noen sekunder for sent av og til :)
Jeg er så glad hun ikke forstår noe av dette, samtidig så er jeg så skuffet over at hun ikke får lov til å ha en mimmi!
Var ikke min unge bra nok så du ville leve? var ikke jeg god nok datter? var ikke mannen din bra nok?
Joda vi er bra nok men mamma hadde kommet så langt inn i det mørke og dystre så det var ingenting som kunne glede henne lenger.
Hun var så syk men ble ikke tatt på alvor av hverken lege eller psykolog, da hun sa jeg må legges inn så fikk hun til svar : det er ikke slik det fungerer, vi har ikke plass til deg!
Dette var på torsdag, tirsdag morgen er hun borte
Nei nå må jeg vel avslutte for denne gang, jeg kunne krevet i det uendelige men heldigvis har jeg en datter som trenger meg! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar